I samband med arkeologiske undersøkingar på den nye gravplassen ved stavkyrkja i Kaupanger vart det avdekt jordbruksspor som tyder på gardsdrift i området frå overgangen yngre steinalder – bronsealder (om lag 1800 f. kr). Med andre ord har det vore nesten 4000 år med gardsdrift her!
Det som òg er interessant at det tyder på ein veletablert gard i området. Likevel skjer det store endringar i overgangen frå vikingtid til mellomalderen. På slutten av 900-talet/byrjinga av 1000-talet finn vi nemleg dei første spora etter kaupangen, som skulle sette sitt preg på både Sogn, men og spele ei rolle på den nasjonale scena.
Kaupangsnamn er ei namneform som er datert til 900-talet. Med andre ord, mykje yngre enn garden som er dokumentert frå bronsealderen. I Norge vert stadnamn rekna som særs seige strukturar – det skal mykje til for at ein stad endrar namn. Likevel ser vi at i Kaupanger skjer det særs fort. I skriftlege kjelder frå mellomalderen finn vi inga spor etter det opphavlege gardsnamnet. Det er heller ingen munnlege overleveringar som kan fortelje om det opphavlege namnet. Dette kan tyde på at kaupangen (kjøpstaden) vaks hurtig fram, frå å vere ein marknadsplass (som Lærdalsmarknaden) til å bli ein liten by.
I mellomalderen var det i Norge berre 11-12 byar eller stader med byliknande funksjonar og Kaupanger var ein av dei. Dei norske byane vaks fram i overgangen mellom vikingtid og mellomalderen, ein brytningstid då sentralmakta (kongemakta) og kyrkja gradvis auka makta si. Samstundes ser vi at handel og masseproduksjon av varar og gjenstandar aukar i omfang. Men det var heller ikkje ein tid fri for ufred og vald og midt i alt dette finn vi Kaupanger!